Tilbake fra utveksling i USA
Pernille forteller om sitt semester på utveksling i USA
Studenter på skuespill og musikkteater har mulighet til å reise til USA på utveksling gjennom vår utvekslingsavtale med Southeast Missouri State University (SEMO). På både høst- og vårsemesteret i andreklasse sender vi studenter til SEMO, og tar imot amerikanske studenter hos oss.
Musikkteaterstudent Pernille Jellum var en av de som benyttet seg av denne muligheten i år. Vi tok en prat med henne da hun kom hjem, for å høre mer om hvordan oppholdet var!
Hvor og når var du på utveksling?
Jeg var på utveksling i Missouri, som ligger i midten av USA. NSKI samarbeider med Southeast Missouri State University, forkortet SEMO. SEMO ligger i en liten by kalt Cape Girardeau, ca. to timer sør for St. Louis. Jeg var på utveksling høstsemesteret i 2023, altså første halvdel av andre året på musikkteaterlinjen.
Hvordan var det å gå på amerikansk college?
Å få den amerikanske college-opplevelsen var utrolig gøy og annerledes enn å være student i Oslo. Det var utrolig mange tilbud og arrangementer for studentene, alt fra rec-senteret med svømmehall, klatrevegg, treningsstudio, dansestudio, volleyballbane, basketballbane, bane for alle mulige slags sporter, til e-sport rom. Det var utallige studentforeninger for alle mulige sporter. Jeg var blant annet med i klatreklubben, som var utrolig gøy, og et skikkelig godt miljø. Det var også foreninger for e-sport, som hadde turneringer regelmessig, en rekke utviklingsprogram for lederskap ect., strikke- og hekle-klubb, og glee-club, impro-klubber og alt mulig annet man kan se for seg at en amerikansk college har.
I tillegg arrangerte skolen en rekke ambisiøse arrangementer, som slippin’slide, move-in bash, trivia-kvelder, “Jaws i svømmehallen”, gressskar-rebus, høstfest, halloweenfest, vinterfest, og mye mer, i tillegg til alle oppsetningene av studentene på River Campus (fakultetet for studentene innen utøvende kunst), alle sportsarrangementene, og spesielt de rundt amerikansk fotball, som var enorme. Da hadde man tailgating først, hvor det ble gitt ut masse gratis mat og snacks og folk spilte musikk, og ofte fester etter kampene.
Homecoming Paraden var også veldig stor, hvor studenter fra alle mulige foreninger og grupper var med og gikk. Det var utrolig mange mennesker man var omgitt av hver dag, og veldig koselig å bare kunne gå ned i gangen uten å planlegge noe som helst, men dumpe inn i noen man kjente og bare finne på noe spontant.
Det var også stas fordi Cape Girardeau er en “College Town”, så det var veldig mange rabatter og goder for SEMO-studenter på butikkene downtown, og alle som bodde der kjente godt til SEMO. Det var gøy å høre historier fra de lokale om hvordan SEMO hadde vært da de gikk der.
På en måte var det også litt uvirkelig, for man levde i sin egen lille isolerte studentboble. Det var så mye som var tilgjengelig på campus, så av og til glemmer man at det finnes barn og foreldre og besteforeldre, ikke bare studenter og professorer. Det var utrolig mange varme, generøse, imøtekommende, morsomme og herlige studenter. Det var veldig interessant, for på avdelingen for performing arts var det en del studenter som hadde reist fra rundt om i hele landet. Samtidig gikk det også mennesker på SEMO som aldri hadde vært utenfor Missouri. Så var det jo også de internasjonale studentene. Det var veldig sprøtt å være i et miljø omgitt av mennesker med så mange ulike erfaringer og synsvinkler.
Jeg var også veldig fornøyd med alle lærerne, og likte at de ikke hadde et så formelt forhold mellom seg og studentene som jeg kanskje forventet av en amerikansk College. Jeg lærte utrolig mye, og fikk masse inspirasjon.
Hvordan er en studiedag på utveksling?
Jeg pleide å stå opp rundt 7, ta shuttelen (skolebussen) fra “Main Campus” til “River Campus”, hvor jeg hadde alle timene mine. Som regel spiste jeg frokost i “Vinnies dining hall” med noen av de jeg hadde klasse med, og så hadde jeg en 80 minutter lang time med undervisning. Fagene jeg hadde var stage combat, musical theater performance, ballett, sangtimer, bevegelsesimpro og skuespill for film og TV. Vi spiste som regel lunsj ute med utsikt over Mississippi river og Emerson Bridge, som går over til Illinois. Det var nesten alltid strålende sol. Etter lunsj hadde jeg som regel to 80 minutter lange timer, før jeg var ferdig for dagen. Da hadde jeg kanskje Jukebox-øvelse, eller tok shuttelen tilbake til Main Campus. Jeg spiste middag med de som var i dining hallen på main campus. Var vi heldige fungerte iskremmaskinen, og vi kunne spise soft serve med cinnamon toast chrunch. Vi gikk ofte kveldsturer, enten til den nærmeste parken, eller gjennom hovedgata Broadway, hvor det var veldig mange koselige butikker, ned til elven. Ellers dro jeg ofte til rec-senteret for å klatre med klatreklubben, eller vi hang på rommene til hverandre. Stilletiden var klokken 11, men den ble ikke alltid tatt like seriøst.
Hva lærte du på utveksling?
Jeg lærte at det som regel kommer til å ordne seg, selv om det virker som uoverkommelig mye papirarbeid og dokumentasjon og prosedyrer å fikse før man drar. Ikke få panikk!
Jeg lærte også at det er utrolig mange hjelpsomme, sjenerøse mennesker som er villige til å hjelpe deg om du skulle trenge noe praktisk, tilbyr seg å lage mat til deg, ta deg med på typisk amerikanske opplevelser, inviterer deg hjem til seg på Thanksgiving, eller tilbyr seg å være din private sjåfør (ikke ta kollektivtransporten i Oslo for gitt). Jeg lærte at du alltid bør komme tidlig når du skal se amerikanske fotballkamper, for de deler ut gratis t-skjorter.
Jeg lærte masse av mennesker fra ulike kulturer fra hele verden, siden SEMO også hadde en rekke internasjonale studenter. Jeg lærte at mange mener setebelter er oppskrytt. Jeg lærte at man alltid bør ha på seg cash i USA. Jeg lærte at man ikke må gå for nær forhenget på basketballbanen, for da kan det hende noen “takler deg” så du ikke kan gjøre hoppene i balletten på over en måned. Jeg lærte også at Missouri er varmere enn du tror det kommer til å bli.
Hvordan bodde du?
Jeg bodde i Towers North, i Towers komplekset som består av fire tårn på tolv etasjer hver. Det var boligkomplekset som huset flest mennesker på Main Campus. Jeg bodde i en firemanns suite hvor to og to bodde sammen, og alle delte bad, men romkameraten min dukket aldri opp, så jeg hadde rommet for meg selv. Suitematen min hadde heller ingen romkamerat, så det var bare vi to som delte bad. Vi hadde et oppholdsrom og et “kjøkken”, som bare hadde en vask og mikrobølgeovn. Det var også et større kjøkken i første etasje. Alle som bodde på Campus forpliktet seg også til å abonnere på en “meal plan”, så de serverte alle måltidene i dining halls omkring på campus, i tillegg til enkelte kjeder som Subway, Panda express, Starbucs, Chick-Fil-A og lignende.
Hvordan var hovedproduksjonen du var med på?
Jeg var med på the Big Band Holiday Jukebox. Det var veldig annerledes enn noen annen oppsetning jeg har vært med på. Vi hadde veldig få øvelser, så både innstuderingsperioden og prøveperioden var uvanlig korte. Likevel var det mange numre å lære inn, med stort cast og mye koreografi og koring. Derfor måtte man bruke tiden man hadde godt, samarbeide og stole på at arbeidet man hadde gjort, satt. Det var utrolig mange dyktige studenter, så det var veldig gøy at alt bare klaffet på premieren. Det var også en veldig god erfaring å ha med seg videre, siden kaoset som ofte oppstår første dag i prøveperioden på scenen, ofte løses til slutt. Det var veldig stas å få opptre i Donald C. Bedell Performance Hall, som rommer et publikum på 950 mennesker. Jeg fikk til og med sunget “Sonjas sang til Julestjernen” på Norsk, som var en skikkelig spennende. Det var utrolig gøy å jobbe med så mange flotte mennesker, og en magisk opplevelse i førjulstiden.
Hvordan føles det å være tilbake?
I starten var det helt sprøtt å være tilbake til Norge. For det første å komme tilbake til et nedsnødd Gardermoen, og kjenne ordentlig kulde igjen. Og så kjentes det stille og rolig ut her sammenlignet med Cape. (Det kan også være fordi jeg kom rett fra New York). Det aller rareste er kanskje hvor fort jeg vendte meg til de gamle rutinene. Etter et par dager her kjentes det nesten ut som om jeg aldri var borte. Det var utrolig godt å se alle venner og familie igjen.
Samtidig var det enda rarere å forlate menneskene i USA, for jeg visste at det var mange av dem jeg aldri ville se igjen. Jeg savner dem veldig, og håper å få gjenforenes med så mange som mulig en dag.
Vil du anbefale andre å dra på utveksling?
Jeg vil virkelig anbefale å dra på utveksling! Jeg har møtt så mange fantastiske mennesker, fått så mange venner fra alle verdens kanter, lært utrolig mye både om meg selv og verden rundt meg, blitt mer selvstendig, og skapt så mange minner for livet.
